Navnet Mastekastet kommer av at plassene lå i bratt terreng hvor tømmeret ble kastet utfor og tatt igjen i bunnen av bakkene. Trærne blir ofte lange og slanke i slike bratte lier, og var velegnet til master og som pæler ved fundamentering.
Det var flere plasser, Holmevannsplassene, her langs Holmevannsbekken. Disse ble sannsynligvis ryddet på 1600-tallet.
Nedre Mastekastet
Nedre Mastekastet var den største av disse plassene. Her var det forholdsvis flat mark som var egnet til korn og poteter.
I 1865 hadde de på Nedre Mastekastet 2 hester, 4 kyr og 8 sauer. De sådde 1/4 tønne bygg og
1/2 tønne havre, og de satte 4 tønner poteter.
På plassen kan man se rester etter et våningshus og en låve.
Øvre Mastekastet
Plassen Øvre Mastekastet har også vært kalt Kvernhusdalen og Sirisløkka. Plassen er nevnt i 1766 og hørte da til Bjørum.
Ovenfor Øvre Mastekastet sto en bekkekvern.
Det er mulig Siri var en enke som bodde på plassen en periode, og som har gitt navn til plassen.
Bryn skal ha setret i området.
Plassen ble trolig fraflyttet omkring 1850.
Det er vanskelig å finne rester etter plassen i dag.
Man kan komme til Øvre og Nedre Mastekastet fra Sollihøgda eller fra Kjaglidalen. Fra Kjaglidalen går man fra Søndre Kjaglia, eller fra Kjaglienga over vadestedet der. Se Detaljkart
Kilder:
Skiforeningen (Ruin våningshus)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Øvre og Nedre Mastekastet
